bemektige

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

bemektige seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. ta, eller overta, råderetten over noe som i utgangspunktet ikke er ens eget
    Se også: Google bemektige (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Sammensatt av be- + mektige.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å bemektige bemektiger bemektiga har bemektiga bemektig bemektigende bemektiges (bokmål)


å bemektige bemektiger bemektiget har bemektiget bemektig bemektigende bemektiges (bokmål/riksmål)


Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]