sten

Norsk

Substantiv

sten m (bokmål), c (riksmål)

1. fast, hard, mineralsk masse
2. klump eller fragment av samme

Andre former

• stein (bokmål/riksmål/nynorsk)

Avledede termer

• edelsten

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en sten	stenen	stener	stenene	(bokmål/riksmål)
(en) sten	stenen	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

fast, hard, mineralsk masse

engelsk: stone en(en), rock en(en) fransk: roche fr(fr) f italiensk: pietra it(it) f, roccia it(it) f nederlandsk: steen nl(nl) portugisisk: pedra pt(pt) f, rocha pt(pt) f

russisk: камень ru(ru) spansk: piedra es(es) f, roca es(es) f svensk: sten sv(sv) tahitisk: ʻōfaʻi ty(ty) tysk: Stein de(de)

klump eller fragment av samme

engelsk: stone en(en) fransk: pierre fr(fr) f italiensk: pietra it(it) f nederlandsk: steen nl(nl)

portugisisk: pedra pt(pt) f spansk: piedra es(es) f svensk: sten sv(sv) tysk: Stein de(de)