edelsten

Norsk

Substantiv

edelsten m (bokmål), c (riksmål)

1. Sjeldne, vakre og forholdsvis harde mineraler som brukes til smykker og pyntegjenstander. Det er bare vakre og forholdsvis harde mineraler som kalles edelstener.

Andre former

• edelstein (bokmål/riksmål/nynorsk)

Etymologi

edel + sten

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en edelsten	edelstenen	edelstener	edelstenene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• halvedelsten, halvedelstein, smykkesten, smykkestein
• juvel
• gemmologi

Oversettelser

sjeldne mineraler brukt til smykker og pyntegjenstander

afrikaans: edelsteen af(af) dansk: ædelsten da(da) engelsk: gemstone en(en), gem en(en), esperanto: gemo eo(eo) fransk: gemme fr(fr) f

nederlandsk: edelsteen nl(nl) spansk: gema es(es) f, piedra preciosa es(es) f svensk: ädelsten sv(sv) tysk: Edelstein de(de) m