eng

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

eng m eller f (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. gressmark (til slått)

Etymologi[rediger]

Fra norrønt eng.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei eng enga enger engene (Bokmål/Nynorsk)
en eng engen enger engene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Adjektiv[rediger]

eng (Bokmål/Riksmål)

  1. snever

Bruksnoter[rediger]

Spesielt brukt i komparativ (engere)

Etymologi[rediger]

Fra tysk.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
eng eng engt enge enge (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
eng engere engest (Bokmål/Riksmål)
eng engare engast (Nynorsk)

Tysk[rediger]

Adjektiv[rediger]

eng (komparativ enger, superlativ am engsten)

  1. trang, smal