trang

Norsk

Adjektiv

trang (bokmål/riksmål)

1. som har liten bredde; smal, eng
2. som sitter tett; liten

Andre former

• trong (nynorsk)

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
trang	trang	trangt	trange	trange	(bokmål/riksmål)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
trang	trangere	trangest	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: narrow en(en), tight en(en) fransk: étroit fr(fr)

svensk: trång sv(sv) tysk: eng de(de)

Substantiv

trang m (bokmål), c (riksmål)

1. behov, lyst

   han fikk slik en trang til å slikke på hånda si en gang til

Andre former

• trong (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) trang	trangen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

• engelsk: urge en(en), need en(en)
• tysk: Drang de(de) m