trang

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

trang (bokmål/riksmål)

  1. som har liten bredde; smal, eng
  2. som sitter tett; liten

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
trang trang trangt trange trange (bokmål/riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
trang trangere trangest (bokmål/riksmål)


Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

trang m (bokmål), c (riksmål)

  1. behov, lyst
    han fikk slik en trang til å slikke på hånda si en gang til

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) trang trangen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser[rediger]