åker

Se også: Aker og aker

En åker (1)

Norsk

Substantiv

åker m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Jordområde hvor man dyrker jordbruksvarer, jorde.

Etymologi

Fra norrønt ákr, beslektet med agrar og agronom.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein åker	åkeren	åkrar	åkrane	(nynorsk)
åker	åkeren	åkere	åkerne	(bokmål/riksmål)
åker	åkeren	åkre	åkrene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: ager da(da) c, mark da(da) c engelsk: acre en(en), engelsk: field en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi færøysk: akur fo(fo) m fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr islandsk: akur is(is) m nederlandsk: akker nl(nl) m, veld nl(nl) n

pennsylvaniatysk: Feld pdc(pdc) n polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt spansk: campo es(es) m, terreno es(es) m svensk: åker sv(sv) c tyrkisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) tr tysk: Acker de(de) m, Feld de(de) n