merke

Norsk

Substantiv

merke n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. kjennetegning eller markering

   En primstav har forkskellige merker for viktige dager i året.

2. kort for varemerke
3. synlig avtrykk, skramme, ripe, flekk eller liknende

   Den massive glassvasen lagde et tydelig merke i parketten da den falt i gulvet.

Etymologi

Fra norrønt merki.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
merke	merket	merker	merkene	(bokmål/riksmål)
merke	merket	merker	merka	(bokmål)
eit merke	merket	merke	merka	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• arr

Avledede termer

• merkeklær
• merkebevisst

Oversettelser

kjennetegning

engelsk: mark en(en) fransk: marque fr(fr)

svensk: märke sv(sv) n tysk: Marke de(de) f

varemerke

engelsk: brand en(en)

avtrykk e.l.

engelsk: mark en(en), trace en(en) fransk: marque fr(fr)

svensk: märke sv(sv) n

Verb

merke (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. sette et merke på (for å gjøre gjenkjennelig)

   Barnehagen anbefaler at foreldrene merker barnas klær med navn.

   1. (refleksivt) overført: huske; notere seg

      Merk deg tidspunktet.

   2. overført: gjøre sterkt inntrykk på

      Hendelsen merket ham for livet.

2. bli seg noe bevisst; oppfatte

   Hun merket ikke kulden.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å merke, merka	merkar	merka	har merka	merk, merke, merka	merkande	merkast	(nynorsk)
å merke	merker	merka	har merka	merk	merkende	merkes	(bokmål)
å merke	merker	merket	har merket	merk	merkende	merkes	(bokmål/riksmål)

Synonymer

sette merke

markere

oppfatte{

ane, ense

Oversettelser

sette merke

engelsk: mark en(en), label en(en) fransk: marquer fr(fr)

svensk: märka sv(sv) tysk: markieren de(de), kennzeichnen de(de)

oppfatte

engelsk: notice en(en) fransk: remarquer fr(fr)

svensk: märka sv(sv) tysk: merken de(de)