merke
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]merke n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- kjennetegn eller markering
- En primstav har forskellige merker for viktige dager i året.
- kort for varemerke
- synlig avtrykk, skramme, ripe, flekk eller liknende
- Den massive glassvasen lagde et tydelig merke i parketten da den falt i gulvet.
Etymologi
[rediger]Synonymer
[rediger](synlig avtrykk) arr
Avledede termer
[rediger]Faste uttrykk
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| merke | merket | merker | merkene | (bokmål/riksmål) |
| merke | merket | merker | merka | (bokmål) |
| eit merke | merket | merke | merka | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]Verb
[rediger]merke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- sette et merke på (for å gjøre gjenkjennelig)
- Barnehagen anbefaler at foreldrene merker barnas klær med navn.
- (refleksivt) overført: huske; notere seg
- Merk deg tidspunktet.
- (overf.) gjøre sterkt inntrykk på
- Hendelsen merket ham for livet.
- bli seg noe bevisst; oppfatte
- Hun merket ikke kulden.
Synonymer
[rediger]sette merke
oppfatte
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å merke, merka | merkar | merka | har merka | merk, merke, merka | merkande | merkast | (nynorsk)
|
| å merke | merker | merka | har merka | merk | merkende | merkes | (bokmål)
|
| å merke | merker | merket | har merket | merk | merkende | merkes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
[rediger]sette merke
Referanser
[rediger]- «merke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «merke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).