merke

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

merke n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. kjennetegning eller markering
    En primstav har forkskellige merker for viktige dager i året.
  2. kort for varemerke
  3. synlig avtrykk, skramme, ripe, flekk eller liknende
    Den massive glassvasen lagde et tydelig merke i parketten da den falt i gulvet.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt merki.[1]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
merke merket merker merkene (bokmål/riksmål)
merke merket merker merka (bokmål/riksmål)
eit merke merket merke merka (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

merke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sette et merke på (for å gjøre gjenkjennelig)
    Barnehagen anbefaler at foreldrene merker barnas klær med navn.
    1. (refleksivt) overført: huske; notere seg
      Merk deg tidspunktet.
    2. overført: gjøre sterkt inntrykk
      Hendelsen merket ham for livet.
  2. bli seg noe bevisst; oppfatte
    Hun merket ikke kulden.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å merke, merka merkar merka har merka merk, merke, merka merkande merkast (nynorsk)


å merke merker merka har merka merk merkende merkes (bokmål)


å merke merker merket har merket merk merkende merkes (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

sette merke

markere

oppfatte{

ane, ense

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]