ane

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: -ane og Ane

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ane m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (i flertall) forfedre

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ane anen anar anane (Nynorsk)
en ane anen aner anene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

ascendent

Oversettelser

Verb[rediger]

ane (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. skimte noe, se noe svakt
  2. vite, særlig brukt benektende
    Jeg aner ikke!

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å ane aner ante har ant an (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Oversettelser

se også skimte
se også vite

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

ane

  1. ane

Verb[rediger]

ane

  1. ane