Hopp til innhold

an

Fra Wiktionary
Se også: an- og -an

Norsk

[rediger]

Adverb

[rediger]

an (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som verbalpartikkel og sammensettningsforledd i faste uttrykk som gå an, komme an på, anse, etc.
  2. (bokføring) markerer tilhørighetsforhold på en kontos debetside; til

Uttale

[rediger]
Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Antonym

[rediger]

(bokføring) per

Avledede termer

[rediger]

Faste uttrykk

[rediger]

Oversettelser

[rediger]

Verb

[rediger]

an (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av ane

Referanser

[rediger]



Dansk

[rediger]

Adverb

[rediger]

an

  1. an



Engelsk

[rediger]

Artikkel

[rediger]

an

  1. en, ei og et, brukes foran substantiv - eller tilhørende adjektiv - hvis uttale begynner med en vokallyd.
    That is an orange. – Det er en appelsin.
  1. We live in an old house in London. – Vi bor i et gammelt hus i London.

Beslektede former

[rediger]
  1. a, settes foran substantiv hvis uttale begynner med konsonantlyd.



Fransk

[rediger]

Uttale

[rediger]
IPA: /ɑ̃/
SAMPA: /A~/

Substantiv

[rediger]

an m (flertall ans)

  1. år

Homonymer

[rediger]



Svensk

[rediger]

Adverb

[rediger]

an

  1. an



Tysk

[rediger]

Preposisjon

[rediger]

an

  1. (men ikke oppå)
    Die Uhr hängt an der Wand.
    Er hängte das Bild an die Wand.
    An Samstagen war immer besonders viel los.
  2. til
    Jedes Jahr an Weihnachten bekommt er große Geschenke.
    Der Brief ist an deinen Vater.