a

Se også: A, a, á, à, Ä, ä, Å, å, a-, a+, og -a

Flerspråklig

Bokstav

a (majuskel: A)

1. Bokstav i det latinske alfabetet.
2. (musikk) note, tone; sjette tonen i C-dur-skalaen

Symbol

a

1. (fysikk) Symbol for akselerasjon

   Kula hadde en akselerasjon på $-0,5m/s^{2}$, $a=-0,5m/s^{2}$.

Etymologi

Fra engelsk acceleration («akselerasjon»)

Se også

• s, v

Symbol 2

a

1. (matematikk) I forbindelse med følger og rekker, angivningen av et ledd, ofte nummerert eller angitt ved n ($a_{n}$).

   En følge som angir oddetallene vil ha de tre første leddene $a_{1}=1,a_{2}=3$ og $a_{3}=5$.

Norsk

Wikipedia på bokmål: a og Wikipedia på nynorsk: a – leksikonoppføringer

Substantiv

a m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. språklyden
2. bokstaven, grafemet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein a	a-en	a-ar	a-ane	(nynorsk)
a	a-en	a-er	a-ene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Pronomen

a

1. dialektform for hun / ho
2. foran personnavn, fremhever at vi snakker om en kvinnelig person
   • Og så rakte han Ola fram hånden med ny hvit vott som a' Kari hadde strikket til jul. 
     – Den grønne votten, Alf Prøysen, 1964

Andre former

• 'a (unormert)

Se også

• n / 'n

---

Engelsk

Artikkel

a

1. en, ei eller et, brukes foran substantiv - eller tilhørende adjektiv - hvis uttale begynner med konsonantlyd

   That is a house.

   What a big orange!

Beslektede termer

1. an

---

Fransk

Uttale

• IPA: /a/
• SAMPA: /a/

Homonymer

• ah
• as
• as → se avoir
• ha!
• à

Verb

a

1. bøyningsform av avoir

---

Interlingua

Preposisjon

a

1. til

---

Nederlandsk

Substantiv

a f (flertall a's; diminutiv a'tje; diminutiv flertall a'tjes)

1. a (bokstav, tone)

Uttale

• IPA: /a/

Se også

• A

---

Spansk

Preposisjon

a

1. til

   Voy a la playa.

   Jeg går til stranda

---

Ungarsk

Artikkel

a

1. (bestemt form) -en, -a, -et

Bruk

Brukes foran ord som begynner med en konsonant.

Beslektede termer

• az