rekke

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

rekke m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. einingar sortert etter kvarandre i ein dimensjon; rad, liste, linje
    Barna stod på rad og rekke.
    Ei rekke uheldige begivenheter inntraff med kort mellomrom.
  2. rekkverk på båt
    Vi hang over rekka og mata krabbene.
  3. (matematikk) Det regnestykket vi får når vi legger sammen alle leddene i en tallfølge.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
rekke rekka rekker rekkene (Bokmål/Riksmål)
rekke rekken rekker rekkene (Bokmål/Riksmål)
rekke rekka rekker rekkene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

1. rad

Hyponymer[rediger]

1.

Oversettelser[rediger]

Verb 1[rediger]

rekke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. å gi noen noe med utstrakt arm
    Vil du være så snill å rekke meg fatet?

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å rekke, rekka rekkar rekka har rekka rekk, rekke, rekka rekkande rekkast (Nynorsk)


å rekke rekker rekka har rekka rekk rekkende rekkes (Bokmål)


å rekke rekker rekket har rekket rekk rekkende rekkes (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]

Verb 2[rediger]

rekke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. å komme i tide til noe
    Jeg rakk såvidt bussen.

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å rekke rekk rakk har rokke  , rekke (Nynorsk)
å rekke rekker rakk har rukket (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]