rekke

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

rekke m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. einingar sortert etter kvarandre i ein dimensjon; rad, liste, linje
    Barna stod på rad og rekke.
    Ei rekke uheldige begivenheter inntraff med kort mellomrom.
  2. rekkverk på båt
    Vi hang over rekka og mata krabbene.
  3. (matematikk) Det regnestykket vi får når vi legger sammen alle leddene i en tallfølge.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei rekke rekka rekker rekkene (Bokmål)
en rekke rekken rekker rekkene (Bokmål/Riksmål)
en rekke rekka rekker rekkene (Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

1. rad

Hyponymer[rediger]

1.

Oversettelser[rediger]

Verb 1[rediger]

rekke (Bokmål/Riksmål)

  1. å gi noen noe med utstrakt arm
    Vil du være så snill å rekke meg fatet?

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å rekke rekkar rekka har rekka  rekke / rekka / rekk rekkande ()
å rekke rekker rekka har rekka rekk rekkende (Bokmål)
å rekke rekker rekket har rekket rekk rekkende (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]

Verb 2[rediger]

rekke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. å komme i tide til noe
    Jeg rakk såvidt bussen.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å rekke rekk rakk har rokke /rokki (Nynorsk)
rekker ()
å rekke rekker rakk har rukket (Bokmål/Riksmål)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]