anta

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

anta (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gå ut fra, forutsette
  2. godta, godkjenne

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

an- + ta

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å anta antar antok har antatt anta antakende antas (bokmål/riksmål)
å anta antek antok har anteke anta antakande antast (nynorsk)
å anta antar antok har antatt anta antakande antast (nynorsk)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]