mene

Norsk

Verb

mene (bokmål/riksmål)

1. alternativ skrivemåte av meine
   • “Ja, akkurat det mener jeg også!” sa alle sammen, og spillemesteren fikk lov til å vise fuglen frem for folket neste søndag. De skulle også høre den synge, sa keiseren. 
     – «Nattergalen», H.C. Andersen

   Jeg mener at regjeringen er udugelig.

   Jeg mente ikke å såre deg.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å mene	mener	mente	har ment	men	menende	menes	(bokmål/riksmål)