anerkjenne

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

anerkjenne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Godta som riktig, eller sant
    Han vil gjerne at du skal anerkjenne at han ikke lyver.
  2. Uttrykke respekt, for eksempel ved å gi påskjønnelse, ros eller bifall
    Du kan oppmuntre noen ved å anerkjenne deres harde arbeid.

Etymologi[rediger]

Fra tysk anerkennen, av an+erkennen.

Gramatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett, med sammentrekning)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å anerkjenne anerkjenner anerkjente har anerkjent anerkjenn anerkjennende anerkjennes (bokmål/riksmål)
å anerkjenne anerkjenner anerkjende har anerkjent anerkjenn, anerkjenne anerkjennande anerkjennast (nynorsk)
anerkjente (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]