land

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Land

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: land og Wikipedia på nynorsk: land – leksikonoppføringer

Substantiv[rediger]

land n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. område(r) av Jordens overflate som ikke er dekket av vann
  2. stykke jord, mark
    Vi fikk tildelt femti mål land da vi kom til Amerika
  3. (bestemt form) ikke byen, områdene borte fra storbyer
    Vi lever på landet.
  4. stat
    Norge er et land i Europa
  5. nasjon

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
land landet land landene (Bokmål/Riksmål)
land landet land landa (Bokmål)
eit land landet land landa (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

land

  1. bøyningsform av lande

Afrikaans[rediger]

Substantiv[rediger]

land (flertall: lande)

  1. land område uten vann
  2. land, landområde, mark
  3. land, stat
  4. landet, områder som ikke er storby
  5. hjemland

Verb[rediger]

om te land (fortid: geland)

  1. lande, landsette

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

land n

  1. land (alle betydninger)

Avledede termer[rediger]

Verb[rediger]

land

  1. bøyningsform av lande

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

land (flertall: lands)

  1. land område uten vann
  2. land en eier selv, hvor en selv kan bygge etc. etter eget ønske
  3. land (stat), region
  4. hjemland
  5. område egnet for jordbruk

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Verb[rediger]

land (tredje person entall presens lands, presens partisipp landing, preteritum og perfektum partisipp landed)

  1. lande
  2. komme til hvile
  3. bringe til land
  4. levere
  5. sikre, skaffe (seg)

Nederlandsk[rediger]

Substantiv[rediger]

land

  1. land (område)

Avledede termer[rediger]

Verb[rediger]

land

  1. bøyningsform av landen

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

land

  1. land (områder som ikke er dekket av vann)
  2. land, stat