hvile

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

hvile (bokmål/riksmål)

  1. Å unngå strev og aktivitet i en periode.

hvile seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. Å innta sittende eller liggende stilling og slappe helt av uten å sovne.

Andre former[rediger]

kvile

Synonymer[rediger]

bero, ligge, raste

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å hvile hviler hvilte har hvilt hvil hvilende hviles (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

hvile m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. en periode der man hviler

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
hvile hvila hviler hvilene (bokmål/riksmål)
hvile hvilen hviler hvilene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

hvile c

  1. hvile

Verb[rediger]

hvile

  1. hvile