ligge

Fra Wiktionary
Se også: legge

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

ligge (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å befinne seg i en horisontal posisjon, utstrakt.
    • Kald og blek keiseren i den store, fine sengen. Hele hoffet trodde han var død, og alle skyndte seg bort for å hilse på den nye keiseren. Kammertjenerne løp ut for å snakke om det, og slottspikene hadde et stort kaffeslabberas. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen
    Kallen ligger i senga.
  2. Å være plassert.
    Trøya ligger på stolen.
  3. Å holde til et sted.
    Rasmus ved universitetet.
  4. holde seg i ro, hvile, være sjuk.
    Pasienten har ligget i to uker.
  5. Å ha kjønnslig omgang.
    Ho ligger med postmannen.
  6. Å ha gode evner innen et tema, område; ha anlegg for noe.
    Engelsk er jeg god i, men matematikk ligger ikke for meg.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å ligge ligger har ligget ligg liggende ligges (bokmål/riksmål)
Bøyning (dialektvariasjoner)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å ligge ligger har logge Vikværsk
har liggi Oslomål

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]