jord
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]jord m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- løsmateriale som planter gror i og dyr graver i
- Du har jord under negla!
- grunnen man går på, store stykker land, egna til dyrking, jordoverflate
- vår planet
- Astronautene vendte tilbake til jorda.
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) jord | jorda | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
| ei jord | jorda | jorder | jordene | (bokmål/nynorsk) |
| (en) jord | jorden | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| en jord | jorden | jorder | jordene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer
[rediger]Avledede termer
[rediger]Oversettelser
[rediger]Masse, løsmaterial som det gror planter i