lande

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

lande (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (Om fly, flyfartøy eller passasjerene ombord) å komme ned fra lufta til jorda.
  2. (overført) å roe seg ned etter en sterk, følelesmessig positivt ladet opplevelse
  3. bestemme seg for én av flere muligheter
    Vi hadde sett ett sted til vi kunne tenke oss, men landet på å kjøpe den lyse loftsleiligheten vi hadde så lyst på.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å lande / landa landar landa har landa  land landande landast (Nynorsk)
å lande lander landa har landa  land landende landes (Bokmål)
å lande lander landet har landet  land landende landes (Bokmål/Riksmål)

Antonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]