lande

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

lande (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (Om fly, flyfartøy eller passasjerene ombord) å komme ned fra lufta til jorda.
  2. (overført) å roe seg ned etter en sterk, følelesmessig positivt ladet opplevelse
  3. bestemme seg for én av flere muligheter
    Vi hadde sett ett sted til vi kunne tenke oss, men landet på å kjøpe den lyse loftsleiligheten vi hadde så lyst på.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å lande landar landa har landa  lande / landa / land landande (Nynorsk)
å lande lander landa har landa  land landende (Bokmål)
å lande lander landet har landet  land landende (Bokmål/Riksmål)

Antonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]