lande

Se også: Lande

Norsk

Verb

lande (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (Om fly, flyfartøy eller passasjerene ombord) å komme ned fra lufta til jorda.
2. (overført) å roe seg ned etter en sterk, følelesmessig positivt ladet opplevelse
3. bestemme seg for én av flere muligheter

   Vi hadde sett ett sted til vi kunne tenke oss, men landet på å kjøpe den lyse loftsleiligheten vi hadde så lyst på.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å lande, landa	landar	landa	har landa	land, lande, landa	landande	landast	(nynorsk)
å lande	lander	landa	har landa	land	landende	landes	(bokmål)
å lande	lander	landet	har landet	land	landende	landes	(bokmål/riksmål)

Antonymer

• lette

Avledede termer

• landing

Oversettelser

å komme ned fra lufta til jorda

dansk: lande da(da) engelsk: land en(en) estisk: maanduma et(et) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: atterrir fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: landen nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: landa sv(sv) tysk: landen de(de)