lande

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

lande (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Om fly eller flyfartøy (eller passasjerene ombord i disse): å komme ned fra lufta til jorda.
  2. bestemme seg for én av flere muligheter
    Vi hadde sett ett sted til vi kunne tenke oss, men landet på å kjøpe den lyse loftsleiligheten vi hadde så lyst på.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å lande landar landa har landa  lande / landa / land landande (Nynorsk)
å lande lander landa har landa land landende (Bokmål)
å lande lander landet har landet land landende (Bokmål/Riksmål)

Antonymer[rediger]

Avledede ord[rediger]

Oversettelser