karakter

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

karakter m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. vurdering av prestasjoner, oppgis som tall eller bokstaver
  2. ryggrad, motstandskraft, moral
    • Den rette tiden å påvirke et barns karakter på er omtrent hundre år før det blir født. 
      William Ralph Inge
  3. kjennetegn, det som er typisk for noe
    • En god latter forlenger livet. Og denne var av en slik karakter at det nok kunne bli snakk om evig liv. 
      Ingvar Ambjørnsen
  4. person som utmerker seg, har spesielle egenskaper, har en spesiell personlighet
  5. rollefigur, figur, rolle person i film, spill eller bok

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein karakter karakteren karakterar karakterane (Nynorsk)
en karakter karakteren karakterer karakterene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Beslektede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]


Nederlandsk[rediger]

Substantiv[rediger]

karakter n (flertall karakters; diminutiv karaktertje; diminutiv flertall karaktertjes)

  1. natur, personlighet, slik man er
  2. tegn, symbol

Uttale[rediger]