karakter

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

karakter m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. vurdering av prestasjoner, oppgis som tall eller bokstaver
  2. ryggrad, motstandskraft, moral
    • Den rette tiden å påvirke et barns karakter på er omtrent hundre år før det blir født. 
      – William Ralph Inge
  3. kjennetegn, det som er typisk for noe
    • En god latter forlenger livet. Og denne var av en slik karakter at det nok kunne bli snakk om evig liv. 
      – Ingvar Ambjørnsen
  4. person som utmerker seg, har spesielle egenskaper, har en spesiell personlighet
  5. rollefigur, figur, rolle person i film, spill eller bok

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein karakter karakteren karakterar karakterane (Nynorsk)
en karakter karakteren karakterer karakterene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Beslektede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]


Nederlandsk[rediger]

Substantiv[rediger]

karakter n (flertall karakters; diminutiv karaktertje; diminutiv flertall karaktertjes)

  1. natur, personlighet, slik man er
  2. tegn, symbol

Uttale[rediger]