natur
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
natur m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Hvordan landskap, plante- og dyreliv er.
- Egenskap, betegnende; hvordan noe er, person eller sak.
- Det ligger i menneskets natur å søke det å skaffe seg noe selv.
- Det ligger i sakens natur at vi må behandle dette konfidesielt.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein natur | naturen | naturar | naturane | (nynorsk) |
| en natur | naturen | naturer | naturene | (bokmål/riksmål) |
| (ein/en) natur | naturen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||