felle

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

felle m eller f (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. konstruksjon laget for å fange dyr
  2. (overført) opplegg for å fange noen

Etymologi[rediger]

Fra norrønt fella

Hyponymer[rediger]

ruse, snare

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei felle fella feller fellene (Bokmål/Nynorsk)
en felle fellen feller fellene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

felle m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. noen en har noe til felles med

Etymologi[rediger]

Fra norrønt félagi («en som en har lagt sin eiendom sammen med»)

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fell fellen fellar fellane (Nynorsk)
en fell fellen feller fellene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb[rediger]

felle (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. få til å falle
    På høsten felte de noen gamle trær.
  2. (krig, jakt) drepe, bli drept
    De felte tre hjorter under jakten.
    Han falt under andre verdenskrig.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å felle feller felte har felt  fell fellende felles (Bokmål/Riksmål)
å felle feller felte har felt  fell fellande fellast (Nynorsk)

Oversettelser[rediger]