felle

Norsk

Substantiv

felle m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. konstruksjon laget for å fange dyr
2. (overført) opplegg for å fange noen

Etymologi

Fra norrønt fella

Hyponymer

ruse, snare

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei felle	fella	feller	fellene	(bokmål/nynorsk)
felle	fellen	feller	fellene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

konstruksjon laget for å fange dyr

engelsk: trap en(en) fransk: piège fr(fr) m

spansk: trampa es(es) f svensk: fälla sv(sv) c

opplegg

fransk: piège fr(fr) m

svensk: fälla sv(sv) c

Substantiv

felle m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. noen en har noe til felles med

Etymologi

Fra norrønt félagi («en som en har lagt sin eiendom sammen med»)

Avledede termer

• ektefelle
• lidelsesfelle

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein fell	fellen	fellar	fellane	(nynorsk)
en fell	fellen	feller	fellene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb

felle (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. få til å falle

   På høsten felte de noen gamle trær.

2. (krig, jakt) drepe, bli drept

   De felte tre hjorter under jakten.

   Han falt under andre verdenskrig.

Grammatikk

Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å felle	feller	felte	har felt	fell	fellende	felles	(bokmål/riksmål)
å felle	feller	felte	har felt	fell, felle	fellande	fellast	(nynorsk)

Oversettelser

Få til å falle

engelsk: fell en(en)

svensk: fälla sv(sv) tysk: fällen de(de)

Drepe, bli drept

svensk: fälla sv(sv)