fange

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fange m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fange fangen fangar fangane (nynorsk)
fange fangen fanger fangene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

fange (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å fange, fanga fangar fanga har fanga fang, fange, fanga fangande fangast (nynorsk)


å fange fanger fanga har fanga fang fangende fanges (bokmål)


å fange fanger fanget har fanget fang fangende fanges (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]