falle

Norsk[rediger]

falle (bokmål/riksmål/nynorsk)

Gå fra stående til liggende, eller fra en høyere til lavere, posisjon i en brå bevegelse (på grunn av gravitasjonskrefter).
Da han sto på ski første gang falt han om og om igjen, men han reiste seg opp igjen og prøvde på nytt.
(om snø) komme som nedbør
- Folkens jeg kommer med nyheter
  jeg må be om absolutt stillhet
  Ventetida er over
  det kommer til å falle snø i natt
  – «Her kommer vinteren», Jokke & Valentinerne
Få lavere tallverdi.
Prisene på flybilletter falt proposjonalt med oljeprisen.
Innta ny posisjon; plutselig ha en annen egenskap.
Bildene faller i det fri når opphavsretten opphører.
(i krig) gå tapt, bli inntatt av fienden
Generalen satte inn sin beste armé for å forsvare Shanghai, men etter tre måneders kamp falt byen.
(i krig, om soldater) bli drept
Han var en av de første som falt da de stormet fiendens leir.
Som kommer naturlig, passer til eller for noe.
Språk faller lett for henne.
(om person) komme
falle i unåde hos noen

Bøyning (uregelrett bokmål/riksmål; sterk bøyning i nynorsk)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å falle	faller	falt	har falt	fall	fallende	falles	(bokmål/riksmål)
å falle	fell	fall	har falle	fall, falle	fallande	fallast	(nynorsk)

gå fra stående eller høyere til liggende eller lavere posisjon

få lavere tallverdi

bli inntatt av fienden

bli drept i krig