krig
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
krig m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- konflikt som utkjempes med vold, væpnet konflikt, som oftest mellom større grupper.
- (overført) utkjemping av uenigheter av ulike slag, men ikke nødvendigvis utkjempet med vold og i samme alvorlighetsgrad, særlig i sammensetninger.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein krig | krigen | krigar | krigane | (nynorsk) |
| en krig | krigen | kriger | krigene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
Beslektede termer[rediger]
Avledede termer[rediger]
(væpnet konflikt)
- borgerkrig
- frigjøringskrig
- geriljakrig
- hellig krig
- lynkrig
- religionskrig
- skyttergravskrig
- uavhengighetskrig
- utmattelseskrig
- verdenskrig
(overført)
Oversettelser[rediger]
konflikt som utkjempes med vold
Verb[rediger]
krig
- bøyningsform av krige
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
krig c
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
krig n