krig

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

krig m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. konflikt som utkjempes med vold, væpnet konflikt, som oftest mellom større grupper.
  2. (overført) utkjemping av uenigheter av ulike slag, men ikke nødvendigvis utkjempet med vold og i samme alvorlighetsgrad, særlig i sammensetninger.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein krig krigen krigar krigane (nynorsk)
en krig krigen kriger krigene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

ufred, feide

Beslektede termer[rediger]

Avledede termer[rediger]

(væpnet konflikt)

(overført)

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

krig

  1. bøyningsform av krige


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

krig c

  1. krig



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

krig n

  1. krig