vold

Norsk

Substantiv

vold m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. handling som medførrer fysisk, smertefull kontakt

Andre former

• vald (nynorsk)

Faste uttrykk

dra pokker i vold

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) vold	volden	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

handling eller adferd som innebærer bruk av fysisk makt beregnet på å skade

dansk: vold da(da) c engelsk: violence en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: violence fr(fr) f islandsk: vald is(is) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl portugisisk: violencia pt(pt) f russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: våld sv(sv) n tysk: Gewalt de(de) f

Referanser

• «vold» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «vold» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).