krige

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

krige (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å føre krig mot noe(n).
    Synonymer: stride, kjempe

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å krige, kriga krigar kriga har kriga krig, krige, kriga krigande krigast (nynorsk)


å krige kriger kriga har kriga krig krigende kriges (bokmål)


å krige kriger kriget har kriget krig krigende kriges (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]