kjempe

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: kjempe-

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

kjempe (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. fin, god, med positive egenskaper
    Trondheim er en kjempe by, særlig nå på sommeren.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
kjempe kjempe kjempe kjempe kjempe (bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøyes ikke

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

kjempe m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. overnaturlig menneskelignende vesen, med mye større proposjoner; troll, jotun
  2. person som er høyere enn vanlig; gigant
  3. (ofte i overført betydning) person som kjemper for noe, som viser seg sterk og dyktig i kamp på sitt område

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kjempe kjempen kjempar kjempane (nynorsk)
kjempe kjempen kjemper kjempene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

kjempe (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å utføre en fysisk kamp, sloss i en krigssituasjon
    De kjempet mot sovjetiske styrker på Østfronten.
  2. å utføre en kamp for, gjøre en innsats og trosse motstand for noe
    Amnesty kjemper for menneskerettigheter på mange ulike måter.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å kjempe, kjempa kjempar kjempa har kjempa kjemp, kjempe, kjempa kjempande kjempast (nynorsk)


å kjempe kjemper kjempa har kjempa kjemp kjempende kjempes (bokmål)


å kjempe kjemper kjempet har kjempet kjemp kjempende kjempes (bokmål/riksmål)

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]