kjempe
- Se også: kjempe-
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
kjempe (bokmål/riksmål/nynorsk)
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| kjempe | kjempe | kjempe | kjempe | kjempe | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøyes ikke
Oversettelser[rediger]
Substantiv[rediger]
kjempe m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- overnaturlig menneskelignende vesen, med mye større proporsjoner; troll, jotun
- person som er høyere enn vanlig; gigant
- (ofte i overført betydning) person som kjemper for noe, som viser seg sterk og dyktig i kamp på sitt område
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein kjempe | kjempen | kjempar | kjempane | (nynorsk) |
| kjempe | kjempen | kjemper | kjempene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
overnaturlig, stort menneskelignende vesen
Verb[rediger]
kjempe (bokmål/riksmål/nynorsk)
- å utføre en fysisk kamp, sloss i en krigssituasjon
- De kjempet mot sovjetiske styrker på Østfronten.
- å utføre en kamp for, gjøre en innsats og trosse motstand for noe
- Amnesty kjemper for menneskerettigheter på mange ulike måter.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å kjempe, kjempa | kjempar | kjempa | har kjempa | kjemp, kjempe, kjempa | kjempande | kjempast | (nynorsk)
|
| å kjempe | kjemper | kjempa | har kjempa | kjemp | kjempende | kjempes | (bokmål)
|
| å kjempe | kjemper | kjempet | har kjempet | kjemp | kjempende | kjempes | (bokmål/riksmål) |
Avledede termer[rediger]
Oversettelser[rediger]
Referanser[rediger]
- «kjempe» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «kjempe» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.