dyktig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

dyktig (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. flink; dugende; som er i stand til å gjøre et arbeid med godt resultat
    Han er en dyktig snekker.
  2. (-dyktig, som suffiks) i stand til

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
dyktig dyktig dyktig dyktige dyktige (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Adverb[rediger]

dyktig

  1. drabelig