dyktig

Norsk

Adjektiv

dyktig (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. flink; dugende; som er i stand til å gjøre et arbeid med godt resultat

   Han er en dyktig snekker.

2. (-dyktig, som suffiks) i stand til

Avledede termer

• funksjonsdyktig
• levedyktig

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
dyktig	dyktig	dyktig	dyktige	dyktige	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

dugende

dansk: dygtig da(da) engelsk: proficient en(en), skilled en(en), fluent en(en), practiced en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: duktig sv(sv), skicklig sv(sv) tysk: tüchtig de(de)

Adverb

dyktig

1. drabelig