flink

Norsk

Adjektiv

flink (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. dyktig i sitt arbeid

Etymologi

Fra nedertysk  («strålende»). Kognat med svensk, dansk og tysk flink («arbeidssom», «flittig»).

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

dreven

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
flink	flink	flinkt	flinke	flinke	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
flink	flinkere	flinkest	(bokmål/riksmål)
flink	flinkare	flinkast	(nynorsk)

Oversettelser

dyktig

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: clever en(en), proficient en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: goed nl(nl) russisk: способный ru(ru) spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: duktig sv(sv) tysk: tüchtig de(de)

---

Dansk

Adjektiv

flink

1. dyktig
2. vennlig, hjelpsom, snill

Svensk

Adjektiv

flink (komparativ flinkare, superlativ flinkast)

1. som arbeider hardt; flittig

---

Tysk

Adjektiv

flink (komparativ flinker, superlativ am flinksten)

1. som arbeider hardt; flittig