flink

Norsk

Adjektiv

flink (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. dyktig i sitt arbeid

Etymologi

Fra nedertysk  («strålende»). Kognat med svensk, dansk og tysk flink («arbeidssom», «flittig»).

Synonymer

dreven

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
flink	flink	flinkt	flinke	flinke	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
flink	flinkere	flinkest	(bokmål/riksmål)
flink	flinkare	flinkast	(nynorsk)

Oversettelser

dyktig

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: clever en(en), proficient en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: goed nl(nl) russisk: способный ru(ru) spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: duktig sv(sv) tysk: tüchtig de(de)

---

Dansk

Adjektiv

flink

1. dyktig
2. vennlig, hjelpsom, snill

Svensk

Adjektiv

flink (komparativ flinkare, superlativ flinkast)

1. som arbeider hardt; flittig

---

Tysk

Adjektiv

flink (komparativ flinker, superlativ am flinksten)

1. som arbeider hardt; flittig