kamp

Norsk

Substantiv

kamp m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Det å kjempe; prøve å overkomme hindringer.
   • Hvor der ingen kamp er, kan der heller ingen seier komme. 
     – Bjørnstjerne Bjørnson
   • For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 
     – Gal. 6, 12, Bibelen

   Kampen for tilværelsen var lenge menneskets viktigste oppgave.

2. (sport) Idrettskonkurranse der to individuelle motstandere eller to lag kjemper om poeng eller seier kontra tap i denne konkurransen.
3. (militært) Slag; kjemping mellom to eller flere parter i en væpnet konflikt.

   Kampene ved Arnheim var noen av annen verdenskrigs mest blodige slag.

Etymologi

Fra gammelsaksisk kamp, fra middelnedertysk kamp («kampplass»), fra latin campus («slagmark»). Se også kjempe.

Uttale

• Lyd

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kamp	kampen	kampar	kampane	(nynorsk)
en kamp	kampen	kamper	kampene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger

• bortekamp
• fotballkamp
• frihetskamp
• hjemmekamp
• håndballkamp
• kampdag
• kampfelle
• kampklar
• klassekamp
• maktkamp
• nærkamp
• slåsskamp
• åndskamp

Oversettelser

det å kjempe, overvinne motstand

dansk: kamp da(da) c engelsk: struggle en(en) c, fight en(en) nederlandsk: gevecht nl(nl) n

svensk: kamp sv(sv) c tysk: Kampf de(de) m

sportslig møte mellom to

dansk: kamp da(da) c engelsk: fight en(en) c, game en(en) c, match en(en) c fransk: jeu fr(fr) m nederlandsk: wedstrijd nl(nl) n

spansk: juego es(es) m svensk: match sv(sv) c, kamp sv(sv) c tysk: Kampf de(de) m, Spiel de(de) n

væpnet konflikt — se slag

Substantiv 2

kamp m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. fjelltopp, høyde
2. gråstein

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kamp	kampen	kampar	kampane	(nynorsk)
en kamp	kampen	kamper	kampene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser

• «kamp» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «kamp» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Dansk

Substantiv

kamp c

1. kamp

Indonesisk

Substantiv

kamp

1. leir, leirplass

Etymologi

Fra nederlandsk kamp.

Nederlandsk

Substantiv

kamp n

1. leir, leirplass

Substantiv 2

kamp m

1. lag, side
2. konkurranse

Svensk

Substantiv

kamp c

1. kamp