kamp

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

Substantiv[edit]

kamp m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Det å kjempe; prøve å overkomme hindringer.
    • Hvor der ingen kamp er, kan der heller ingen seier komme. 
      – Bjørnstjerne Bjørnson
    • For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 
      – Gal. 6, 12, Bibelen
    Kampen for tilværelsen var lenge menneskets viktigste oppgave.
  2. (sport) Idrettskonkurranse der to individuelle motstandere eller to lag kjemper om poeng eller seier kontra tap i denne konkurransen.
  3. (militært) Slag; kjemping mellom to eller flere parter i en væpnet konflikt.
    Kampene ved Arnheim var noen av annen verdenskrigs mest blodige slag.

Etymologi[edit]

Fra gammelsaksisk kamp, fra middelnedertysk kamp («kampplass»), fra latin campus («slagmark»). Se også kjempe.

Uttale[edit]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kamp kampen kampar kampane (nynorsk)
en kamp kampen kamper kampene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger[edit]

Oversettelser[edit]

Substantiv 2[edit]

kamp m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. fjelltopp, høyde
  2. gråstein

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kamp kampen kampar kampane (nynorsk)
en kamp kampen kamper kampene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser[edit]

Dansk[edit]

Substantiv[edit]

kamp c

  1. kamp


Indonesisk[edit]

Substantiv[edit]

kamp

  1. leir, leirplass

Etymologi[edit]

Fra nederlandsk kamp.


Nederlandsk[edit]

Substantiv[edit]

kamp n

  1. leir, leirplass

Substantiv 2[edit]

kamp m

  1. lag, side
  2. konkurranse


Svensk[edit]

Substantiv[edit]

kamp c

  1. kamp