motstander

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

motstander m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. konkurrent, en som yter motstand
  2. fiende

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

mot +‎ -stander

Synonymer[rediger]

(idrett) konkurrent, opponent
(krigføring, slåssing) uvenn, fiende

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en motstander motstanderen motstandere motstanderne (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]