motstander

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

motstander m (bokmål), c (riksmål)

  1. konkurrent, en som yter motstand
  2. fiende

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

mot + -stander

Synonymer[rediger]

(idrett) konkurrent, opponent
(krigføring, slåssing) uvenn, fiende

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
motstander motstanderen motstandere motstanderne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]