fiende

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fiende m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (tellelig) uvenn
  2. (utellelig) motstander i krig eller krigslignende tilstander

Synonymer[rediger]

Antonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fiende fienden fiendar fiendane (nynorsk)
fiende fienden fiender fiendene (bokmål/riksmål)
fiende fienden Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]