fiende

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fiende m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (tellelig) uvenn
  2. (utellelig) motstander i krig eller krigslignende tilstander

Synonymer[rediger]

Antonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fiende fienden fiendar fiendane (Nynorsk)
en fiende fienden fiender fiendene (Bokmål/Riksmål)
fiende fienden Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]