mot

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Preposisjon[rediger]

mot (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. i retning til
    Jeg kjører mot dere nå.
  2. ikke for eller til fordel for
    De som ikke er med oss, er mot oss.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

Wikipedia på bokmål/riksmål har en artikkel om:

Wikipedia

mot n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. styrke til å møte, eller overvinne frykt, djervhet

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt mót, i betydningen «å møtes». Det kan også være et sted der noe møtes, som to veier (vegemot) eller to elver (åmot). I overført bruk nyttes ordet for å beskrive en persons møte med en utfordring eller frykt.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) mot motet Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]



Fransk[rediger]

Substantiv[rediger]

mot m (flertall mots)

  1. ord

Etymologi[rediger]

Fra latin muttum («lyd»), fra det lydhermende muttire («lage en mu-lyd»)

Uttale[rediger]

IPA: /mɔ/
SAMPA: /mO/
Lyd (Frankrike, Paris)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Homonymer[rediger]