mot
Norsk[rediger]
Preposisjon[rediger]
mot (bokmål/riksmål/nynorsk)
- i retning til
- Jeg kjører mot dere nå.
- ikke for eller til fordel for
- De som ikke er med oss, er mot oss.
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
Oversettelser
Substantiv[rediger]
mot n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- styrke til å møte, eller overvinne frykt, djervhet
Andre former[rediger]
- mod (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Fra norrønt mót, i betydningen «å møtes». Det kan også være et sted der noe møtes, som to veier (vegemot) eller to elver (åmot). I overført bruk nyttes ordet for å beskrive en persons møte med en utfordring eller frykt.
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) mot | motet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Faste uttrykk[rediger]
Oversettelser[rediger]
styrke til å møte, eller overvinne frykt
Fransk[rediger]
Substantiv[rediger]
mot m (flertall mots)
Etymologi[rediger]
Fra latin muttum («lyd»), fra det lydhermende muttire («lage en mu-lyd»)