mot

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Preposisjon

mot

  1. i retning til
    Jeg kjører mot dere nå.
  2. ikke for eller til fordel for
    De som ikke er med oss, er mot oss.

Se også[rediger]

Oversettelser

Substantiv[rediger]

Wikipedia-logo-en.png
Wikipedia har en artikkel om:

Wikipedia

mot, n

  1. styrke til å møte, eller overvinne frykt, djervhet

Andre former[rediger]

  • mod (Nynorsk)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(et) mot motet Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
eit mot motet mot mota (Nynorsk)
moti ()
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Faste uttrykk[rediger]

  • være ved godt mot

Oversettelser[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt mót, i betydningen «å møtes». Det kan også være et sted der noe møtes, som to veier (vegemot) eller to elver (åmot). I overført bruk nyttes ordet for å beskrive en persons møte med en utfordring eller frykt.

Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra latin muttum («lyd»), fra det lydhermende muttire («lage en mu-lyd»)

Substantiv[rediger]

mot m (flertall mots)

  1. ord

Homonymer[rediger]