feide

Norsk

Substantiv

feide m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (foreldet) Krig
2. Ordstrid

Uttale

Lyd (feide (strid)) (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

IPA: /fæɪdə/, SAMPA: /fæIdə/

Synonymer

• debatt

Homonymer

• fade

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein feide	feiden	feidar	feidane	(nynorsk)
feide	feiden	feider	feidene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

strid

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: feud en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: fejd sv(sv) c tysk: Fehde de(de) f

Referanser

• «feide» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «feide» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Verb

feide (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bli svakere, falme, blekne, forgå
   • Lyden feidet ut da læreren kom opp på scenen.

Andre former

• fade (bokmål/riksmål/nynorsk)

Uttale

IPA: /feɪdə/, SAMPA: /feIdə/

Etymologi

Fra engelsk. Se fade.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å feide, feida	feidar	feida	har feida	feid, feide, feida	feidande	feidast	(nynorsk)
å feide	feider	feida	har feida	feid	feidende	feides	(bokmål)
å feide	feider	feidet	har feidet	feid	feidende	feides	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

— se fade

Verb 2

feide (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av feie