feide

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

feide m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (foreldet) Krig
  2. Ordstrid

Synonymer[rediger]

Homonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein feide feiden feidar feidane (nynorsk)
feide feiden feider feidene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb[rediger]

feide (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
  2. bli svakere, falme, blekne, forgå
    • Lyden feidet ut da læreren kom opp på scenen.

Andre former[rediger]

  • fade (bokmål/riksmål/nynorsk)

Etymologi[rediger]

Fra engelsk. Se fade.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å feide, feida feidar feida har feida feid, feide, feida feidande feidast (nynorsk)


å feide feider feida har feida feid feidende feides (bokmål)


å feide feider feidet har feidet feid feidende feides (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Verb 2[rediger]

feide (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av feie