fade

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

fade (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. bli svakere, falme, blekne, forgå
    • Lyden fadet ut da læreren kom opp på scenen.

Etymologi[rediger]

Fra engelsk fade < gammelfransk fader, fra fade < vulgærlatin *fatidus, blanding av latin fatuus ogvapidus.

Uttale[rediger]

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å fade, fada fadar fada har fada fad, fade, fada fadande fadast (Nynorsk)


å fade fader fada har fada fad fadende fades (Bokmål)


å fade fader fadet har fadet fad fadende fades (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]



Engelsk[rediger]

Verb[rediger]

fade (tredje person entall presens fades, presens partisipp fading, preteritum og perfektum partisipp faded)

  1. bli svakere, falme, blekne, forgå

Synonymer[rediger]

vanish



Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

Adjektiv[rediger]

fade m (f fade, m flertall fades, f flertall fades)

  1. smakløs, flau
  2. kjedelig; lunken

Synonymer[rediger]

2 terne, insignifiant