dø

Norsk

Verb

dø (bokmål/riksmål)

1. alternativ skrivemåte av døy

   Alle skal dø engang.

   Kielland døde 6. april.

Etymologi

Fra norrønt deyja, fra urgermansk *dawjaną, fra urindoeuropeisk *dʰew-.

Synonymer

• (skånende, eufemistisk) sovne inn, avlide, avgå ved døden, utånde
• (humoristisk, vulgært) stryke med, krepere, gå heden/vandre heden, gå i pennalet, legge på røret, ta reper'n, legge inn årene, bukke under, terminere
• (nøytralt) omkomme, lide døden

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å dø	dør	døde	har dødd	dø	døende	dødes	(bokmål/riksmål)

Faste uttrykk

• dø i synden