dø

Norsk

Verb

dø (sideform i nynorsk)

1. slutte å leve, slutte å vere til

   Alle skal dø engang.

   Kielland døde 6. april.

Etymologi

Fra norrønt deyja , fra urgermansk *dawjaną, fra urindoeuropeisk *dʰew-.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å dø	dør	døde	har dødd	dø	døende	(Bokmål/Riksmål)

Andre former

• døy (Nynorsk)

Oversettelser

slutte å leve

dansk: dø da(da) engelsk: die en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fransk: mourir fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) svensk: dö sv(sv) tysk: sterben de(de)

Synonymer

Eufemestiske

• avgå ved døden
• avlide
• bukke under
• lide døden
• omkomme
• sovne inn
• utånde

Humoristiske

• gå heden/vandre heden
• gå i pennalet
• krepere
• legge inn årene
• legge på røret
• stryke med
• ta reper'n
• terminere

Faste uttrykk

• dø i synden

Nærskylde ord

daud, død