dør

(1)

Norsk

Substantiv

dør m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. del av vegg som kan åpnes slik at det blir en åpning i veggen

Etymologi

Fra norrønt (flertallsform) dyrr, fra urgermansk dʰwer-. Kognat med engelsk door, tysk Tür og flere andre germanske språk.

Avledede termer

• branndør
• døråpning
• dørhåndtak
• dørmatte
• innendørs/innandørs
• utendørs/utandørs

Faste uttrykk

• feie for egen dør
• for lukkede dører
• for åpne dører
• (ikke) gi ved dørene
• gå fra dør til dør
• gå stille i dørene
• kroken på døren
• møte seg selv i døren
• slå inn åpne dører

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei dør	døra	dører	dørene	(bokmål/nynorsk)
en dør	døren	dører	dørene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

del av vegg som kan åpnes

afrikaans: deur af(af) dansk: dør da(da) c engelsk: door en(en) c esperanto: pordo eo(eo) finsk: ovi fi(fi) fransk: porte fr(fr) f gresk: πόρτα el(el) f, θύρα el(el) f

interlingua: porta ia(ia) italiensk: porta it(it) f nederlandsk: deur nl(nl) mf polsk: drzwi pl(pl) portugisisk: porta pt(pt) f spansk: puerta es(es) f svensk: dörr sv(sv) c tysk: Tür de(de) f

Verb

dør (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av dø

Referanser

• «dør» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «dør» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Substantiv

dør c

1. dør