manneben

Norsk

Substantiv

manneben n (bokmål/riksmål)

1. knokler fra et menneske
2. (spøkef.) mannfolk

Etymologi

Sammensatt av mann + ben.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
manneben	mannebenet	manneben	mannebenene	(bokmål/riksmål)
manneben	mannebenet	manneben	mannebena	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

spøkefullt for mannfolk

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: ihmisluu fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «manneben» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «manneben» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).