knokkel

Norsk

Substantiv

Wikipedia på nynorsk: knokkel – leksikonoppføring

Wikipedia ⁿⁿ

knokkel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (anatomi) en avgrensa del av et skjelett, bygd opp av beinvev

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein knokkel	knokkelen	knoklar	knoklane	(nynorsk)
knokkel	knokkelen	knokler	knoklene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

del av skjelettet

dansk: knogle da(da) c engelsk: bone en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl

persisk: استخوان fa(fa) m russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: benknota sv(sv) tysk: Knochen de(de) m

Referanser

• «knokkel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «knokkel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).