person

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Person

Norsk[rediger]

Wikipedia-logo-en.png
Wikipedia har en artikkel om:

Wikipedia

Substantiv[rediger]

person m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Et menneske slik det opptrer i en sosial sammenheng
    • Han er en underlig person. 
      Min onkel triller piller, fra barnevers-samlingen Lille Persille, 1961, Inger Hagerup
    En person omkom i trafikkulykke i Hordaland.
    Jeg hater den personen jeg var.
    Tre personar vart pågripne av politiet i Kinsarvik på onsdag.
  2. En enhet som juridisk sett svarer til et menneske, juridisk person.
    Firmaet er også eid av en tredje person.
  3. (grammatikk) grammatisk kategori for pronomen.
    «Du» er det personlege pronomenet i andre person.
  4. En litterær skikkelse.
    Hamlet er dramaets hovedperson.

Uttale[rediger]

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonym[rediger]

menneske, karakter, skikkelse, individ, type, figur

Etymologi[rediger]

Muligens fra etruskisk phersu, maske
via latin persona, teatermaske, således rolle, karakter
via norrønt: persona.

Sammensatte ord[rediger]

enkeltpersonforetak, persondyrkelse, personlighet, personasje, hovedperson, biperson

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein person personen personar personane (Nynorsk)
en person personen personer personene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]



Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

person (flertall: persons)

  1. person