type

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

type m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. noe som faller innenfor en gitt kategori
    • Er du av typen som liker å sitte,
      sitte inne å pimpe når sola skinner?
      Er du av typen som er svak for sport,
      men bare på skjermer og bare når vi vinner?
       
      – «Her kommer vinteren», Jokke & Valentinerne
  2. (om personer) som man liker, kommer godt overens med og/eller blir tiltrukket av
    Han var bare ikke min type.
  3. mann; person man ikke kjenner godt, men legger merke til
    • Han var en merkelig type, ansiktet virket både ungt og gammelt, det var skjemt av noen stygge arr, som gjorde han eldre enn han var. 
      – Bak den røde tåken, Arne Thodok Eriksen
  4. mannlig kjæreste
    Søstera mi og typen hennes kommer senere.
  5. (typografi) skrifttype, font
    1. metallstav med en (speilvendt) bokstav i ene enden brukt i tradisjonell trykking
    De viktigste punktene på listen var trykket med fete typer.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein type typen typar typane (nynorsk)
type typen typer typene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Sammensetninger[rediger]

Oversettelser[rediger]

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

type (flertall: types)

  1. type, slag
  2. (programmering) datatype

Verb[rediger]

type (tredje person entall presens types, presens partisipp typing, preteritum typed, perfektum partisipp typed)

  1. skrivemaskin