Hopp til innhold

kall

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv 1

[rediger]

kall n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. livsoppgave
    • Kræv ikke, ven, at jeg skal gåden klare; jeg spørger helst; mit kald er ej at svare. 
      – Et rimbrev, Henrik Ibsen

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
kall kallet kall kallene (bokmål/riksmål)
kall kallet kall kalla (bokmål)
eit kall kallet kall kalla (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Substantiv 2

[rediger]

kall m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. mann (vanligvis eldre); ektemann
  2. kvernkall

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kall kallen kallar kallane (nynorsk)
en kall kallen kaller kallene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

[rediger]
  1. gubbe (1)

Verb

[rediger]

kall (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av kalle