kalle

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Kalle

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

kalle (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gi eller bruke et navn på noe(n)
  2. rope, be om noens oppmerksomhet, be dem komme

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å kalle, kalla kallar kalla har kalla kall, kalle, kalla kallande kallast (nynorsk)


å kal{{{2}}}e kal{{{2}}}er kalte har kalt kal{{{2}}} kal{{{2}}}ende kal{{{2}}}es (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]