sort

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

sort m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. et slag, eller en type, noe som kan sorteres sammen.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein sort sorten sortar sortane (nynorsk)
en sort sorten sorter sortene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Adjektiv[rediger]

sort (bokmål/riksmål)

  1. (farge) mørk farge, som på kull og olje
  2. møkkete
  3. ulovlig, særlig i skattesammenheng eller om penger tjent på ulovlig vis

Merknader[rediger]

Merk at i betydning 2 og 3 er det vanligere å bruke ordet svart fremfor sort.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
sort sort sort sorte sorte (bokmål/riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
sort sortere sortest (bokmål/riksmål)


Område[rediger]

Sosiolekt borgerskap, øvre middelklasse, Oslo vest. Kan oppfattes som arkaisk eller snobbete.

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)



Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

sort

  1. (farge) sort/svart
  2. møkkete
  3. ulovlig, særlig i skattesammenheng eller om penger tjent på ulovlig vis



Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

sort (flertall: sorts)

  1. sort, slag, type

Synonymer[rediger]

Verb[rediger]

sort (tredje person entall presens sorts, presens partisipp sorting, preteritum og perfektum partisipp sorted)

  1. sortere, ordne



Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

Homonymer[rediger]

Substantiv[rediger]

sort m (flertall sorts)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
    Le magicien a jeté un mauvais sort

Beslektede termer[rediger]

Verb[rediger]

sort

  1. bøyningsform av sortir