farge

Norsk

Substantiv

farge m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

Wikipedia på bokmål: farge og Wikipedia på nynorsk: farge – leksikonoppføringer

1. en opplevelse som (hos mennesker) stammer fra de tre forskjellige typene tapper som finnes i øyet
2. (kortspill) en av to egenskaper som bestemmer et spillkorts identitet i en tradisjonell europeisk kortstokk - den andre er valør. Fargeme i en standard kortstokk er: spar (♠), hjerter/hjarter(♥), ruter (♦) og kløver (♣).

Wikipedia

Andre former

• farve (riksmål)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei farge	farga	farger	fargene	(bokmål/nynorsk)
farge	fargen	farger	fargene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

spektralt lys

dansk: farve da(da) c engelsk: color en(en) (US), colour en(en) (UK og Samveldet) esperanto: koloro eo(eo) fransk: couleur fr(fr) f italiensk: colore it(it) f

nederlandsk: kleur nl(nl) m portugisisk: cor pt(pt) m spansk: color es(es) m svensk: färg sv(sv) c tysk: Farbe de(de) f

kategori for spillkort

dansk: kulør da(da) c, farve da(da) c engelsk: suit en(en) fransk: enseigne fr(fr) f, couleur fr(fr) f

spansk: palo es(es) m svensk: färg sv(sv) c, svit sv(sv) c tysk: Farbe de(de) f

Referanser

• «farge» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «farge» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Verb

farge (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. gi noe (en annen) farge

   Har du farget håret?

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å farge, farga	fargar	farga	har farga	farg, farge, farga	fargande	fargast	(nynorsk)
å farge	farger	farga	har farga	farg	fargende	farges	(bokmål)
å farge	farger	farget	har farget	farg	fargende	farges	(bokmål/riksmål)

Andre former

• farve (riksmål)

Oversettelser

forandre farge på noe

dansk: farve da(da) engelsk: color en(en) (US), engelsk: colour en(en) (UK), dye en(en) fransk: colorer fr(fr)

svensk: färga sv(sv) tysk: färben de(de)