øye

Norsk

Substantiv

øye n (bokmål/riksmål)

1. (anatomi) synsorgan, særlig om det foran
2. åpning, hull, midpunkt

   I orkanens øye er det stille.

3. rundt merke, øyne på terning, i en maske, på en potet

Andre former

• auge, auga (nynorsk)

Daste uttrykk

• ha et godt øye til noen
• under fire øyne
• øye for øye, tann for tann

Hyponymer

• nåløye
• øyekontakt

Grammatikk

Bøyning (uregelrett eller regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
øye	øyet	øyne	øynene	(bokmål/riksmål)
øye	øyet	øyer	øyene	(bokmål/riksmål)
			øya	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

synsorgan

afrikaans: oog af(af) dansk: øje da(da) n engelsk: eye en(en) esperanto: okulo eo(eo) fransk: œil fr(fr) m interlingua: oculo ia(ia) italiensk: occhio it(it) m

latin: oculus la(la) m nederlandsk: oog nl(nl) n nordsamisk: čalbmi se(se) , čalmmi se(se) portugisisk: olho pt(pt) spansk: ojo es(es) svensk: öga sv(sv) n tysk: Auge de(de) n

midtpunkt

dansk: øje da(da) n engelsk: eye en(en) fransk: œil fr(fr) m

nederlandsk: oog nl(nl) n svensk: öga sv(sv) n tysk: Auge de(de) n

rundt merke

dansk: øje da(da) n engelsk: eye en(en) nederlandsk: oog nl(nl) n

svensk: öga sv(sv) n tysk: Auge de(de) n