auge
- Se også: Auge
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
auge n (nynorsk)
- (anatomi) organ til å sjå med
- Ho såg på han med store auge
- opning, hol, midtpunkt
- Me stod midt i orkanens auge
- rundt merke (på terning, potet m.m.)
Andre former[rediger]
Ordsoge[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (substantiv intetkjønn, regelrett eller uregelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
eit auge | auget | auge | auga | (nynorsk) |
eit auga | auga | augo | augo | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Omsetjingar[rediger]
synsorgan
midtpunkt