potet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]

potet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Rotgrønnsak, næringsrik og lett å dyrke, opprinnelig fra det amerikanske kontinent. (lat. Solanum tuberosum)
- Allsidig person.
- Hun er som en potet og kan brukes til alt.
- Han er en potet og ikke en spesialist.
- (slang, uttalt med trykk på første stavelse: pottet.) Lyshudet, etnisk norsk, eller skandinavisk person. En som spiser poteter. Kan være både nøytralt og nedsettende, men brukes ikke av målgruppen, potetene.[trenger referanse]
- Beklager, ingen potteter får være med her.
- Jeg har mange potteter som er gode venner.
Synonymer[rediger]
- (foreldet, eller dialekt) jordeple
Etymologi[rediger]
Fra taino batata, søtpotet, via spansk patata. NB: ikke fra det hypotetiske ordet *potatl på nahuatl.
Avledede termer[rediger]
- nypotet
- potetblomst
- potetplante
- potetåker
- potetopptaker
- potetferie
- potetkjeller
- potetstappe
- potetmos
- potetlompe
- potetgull
- potetmel
- potetprest
- settepotet
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein potet | poteten | potetar | potetane | (nynorsk) |
en potet | poteten | poteter | potetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
rotgrønnsak, Solanum tuberosum
Referanser[rediger]
- «potet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «potet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).