terning

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

To vanlige spillterninger, viser tallene 1 og 4.
Industrielt produserte terninger av buljong.

terning m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (geometri) noe av kubeform
  2. kubeformet brikke merket med prikker fra en til seks på hver av de seks sidene, brukes i spill; kan også ha andre former og andre tallangivninger
    Kan du sende meg terningene?

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein terning terningen terningar terningane (Nynorsk)
en terning terningen terninger terningene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]