terning

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

To vanlige spillterninger, viser tallene 1 og 4.
Industrielt produserte terninger av buljong.

terning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (geometri) noe av kubeform
  2. kubeformet brikke merket med prikker fra en til seks på hver av de seks sidene, brukes i spill; kan også ha andre former og andre tallangivninger
    Kan du sende meg terningene?

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein terning terningen terningar terningane (nynorsk)
en terning terningen terninger terningene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

terning c

  1. (geometri) kube, terning (av kubeform)
  2. terning (spillbrikke)

Avledede termer[rediger]